I 2023 ble vi kontaktet av en representant for det lokale historielaget på Rygene, mellom Arendal og Grimstad. De ønsket å prøve å finne en middelaldergård, som skal ha ligget ved Øiestad kirke. Gården kan bli ha blitt tatt av et kvikkleireskred for flere hundre år siden. Vi gjorde målinger i området og georadardata viste det som trolig er konturer av hovedhuset, samt en liten bygning. Leiren var utfordrende og det var bare de laveste frekvensene som ble reflektert.
Her er historien bak middelaldergården som forsvant.
To og en halv meter nede i leirjorda ble det i 1902 funnet vegger etter to hus, like ved Rygene foss på Øiestad. Hus som på en eller annen måte hadde forsvunnet engang i tiden. Men ingen i lokalsamfunnet kjente til at det noensinne hadde vært en gård på dette stedet.
Under arbeidet med en lang tømmerrenne og graving av grøften til renna, støtte man på tømmervegger til to hus. Brukseier Mons Fuhr meldte fra om funnet, i brev til «Universitetets sekretær» den 10. juni 1902. Han beskriver funn av tømmerstokker fra to hus cirka to og en halv meter nede i jorda, omgitt av blåleire. Man antok at tømmerveggene var rester etter et uthus og et våningshus. De fant også noen gjenstander.
Professor Gustafson ved Universitetets oldsakssamling i Kristiania reiste til Grimstad bare noen dager etter. Han beskriver funnet som meget interessant, muligens fra middelalderen. Det viser seg imidlertid å ikke være interessant nok for Universitetet til å sette i gang utgraving. Grunnen som oppgis er at de allerede har mange middelalder gårder fra hele landet å ta hånd om.
Funnet av de begravde husene vekker uansett oppsikt. Avisene, både de lokale i Agder og riksdekkende aviser, omtaler hendelsen i flere artikler. Noen spekulerer i om husene kan ha sunket på grunn av elven som renner i nærheten. Funnet blir også satt i sammenheng med at prestegården på Øiestad ble flyttet for 300 år siden. Kan det være den tidligere prestegården man har kommet over?
Agderposten slår fast at det var ingen i bygden som kjente til at det hadde ligget noen gård der husene ble funnet. Avisene skriver også at noen av gjenstandene som ble funnet i husene er sendt til Universitetet i Kristiania.
Både grunneier og utbygger av tømmerennen er positive til utgravninger. Vestlandske Tidende siterer professor Gustafson på at han antar huset stammer fra det 15-16 århundre. Selv om Universitetet ikke vil starte utgraving, mente han at Arendals Museum burde ta over, for det kunne finnes mange interessante ting på stedet. Professoren hevdet også at «En Udgravning vilde neppe koste meget.»
Dagbladet var blant annet opptatt av at huset var fylt av leire og spekulerte i hvordan det hadde skjedd. Avisen opplyste om at alt tydet på at husene var meget gamle, blant annet fordi det ikke fantes noe sagn eller historier om at det hadde skjedd en ulykke på dette stedet.
Professor Gustafson beskriver hva han fant ut da han besøkte Øiestad og tilføyer en ny teori. Han forteller at gulvet bestod av tette furubord, som lå direkte på jorda uten grunnmur. Dette mente han talte for at huset hadde blitt ført bort fra sin opprinnelige plass, på grunn av skred, flom, eller lignende. Det underlige da var at veggene fortsatt stod loddrett og gulvene horisontalt, uten forskyvning.
Professor Gustafson ved Universitetet i Kristiania tok altså til orde for at Arendals museum burde ha interesse av å videreføre arbeidet. I avisartiklene er det også nevnt at videre utgraving skulle bli utført under ledelse av arkitekten for Øiestads kirke, en Herr Berner. Men der stopper historien om den begravde gården på Øiestad. Funnet ble aldri fulgt opp med nye utgravninger.
Omtrentlige dybdesnitt fra 3D Georadar datasettet:
