I vårt samarbeid med Fjære og Landvik historielag har vi brukt dette arbeidet til å utvikle et interaktivt GUI/Software for lage lokale strandlinjer de siste 11000 år. Disse er satt sammen med nasjonale databaser fra kartverket, NGU og Kulturminnekart (Askeladden). I eksemplet under har vi tatt utgangspunkt i strandlinjekurver rundt Dammen Mølle i Reddalskanalen utenfor Grimstad (hvor vi har vårt firmanavn fra). Fiolett strek er en isolinje hvor vi antar samme landhevningshistorien etter siste istid. Vi henter opp kartlagte bosteder fra yngre steinalder (lilla farge) og bruker tidsperioden til å finne strandlinjene. Ser ut som om de lokale sørlendingene også den gang prioriterte flotte tomter med strandlinje (trolig ingen offentlig krangling omkring 100metersbeltet den gang?)

RGB BLENDING:

ENVELOPE:

ENV_MEDIAN5x5x5:

SPECTRAL AMPLITUDE:

PEAK FREQENCY:

PHASE AT MAX ENVELOPE:

INST. PHASE:

COHERENCY:

Sarabråten er et gammelt gods i Østmarka, engang eid av den velkjente familien Heftye. Tre båter er i en periode transportmiddel på vannet; robåten Dragen, nordlandsjekta Marie og den håndsveivede hjulbåten Sara. Her handler det om sistnevnte.

Treg dame

Bildet av hjulbåten Sara er hentet fra boken «Sarabråten – godset i skogen» av forfatter Even Saugstad.

Hjulbåten Sara var om lag 26 fot og kunne ta 20-25 passasjerer. Heftye-familiens gjester fikk en tur på vannet, før de ankom den store dragestilvillaen Sarabråten. Den håndsveiede hjulbåten er som en miniatyrutgave av Skibladner og ble kalt «Nøklevanns hvite svane». Men, det var en tung og sakte jobb å forflytte Sara, kan vi lese. To karer måtte «sveie» folk over vannet og mannskap måtte bytte på oppgaven. (Kilde: Sarabråten – godset i skogen).

På slutten av 1800-tallet kjøper Aker kommune Nøklevann, med tanke på at det skulle bli drikkevannskilde til byens beboere. I 1911 kjøpte kommunen hele Sarabråten av Thomas Heftye. Han er imidlertid ikke fornøyd med summen som tilbys for hjulbåten Sara og bestemmer at båten skal hugges opp. Historien sier at i stedet ble båten fylt med stein og senket et sted i Nøklevann. Akkurat hvor vites ikke.

Annie tar jobben
Vinteren 2026 blir Tor i Dammen Geo-Services kontaktet av historieinteresserte Lars Petter Ernø. Fredag 28. august er USV-en Annie og Dammens tre medarbeidere, Jens Kolnes, Bendik Nordstrøm og Tor Veggeland på plass ved Nøklevann.
Det er også Sara Fawsitt og Elisabeth Ugland som er arkeologer ved Norsk Maritimt Museum, Even Saugstad som har skrevet boka «Sarabråten – godset i skogen», Lars Rogstad fra Sarabråtens venner og Øystein Skjær Kollset fra Bymiljøetaten.

To dype bassenger i Nøklevann er spesielt interessante å undersøke. Annie beveger seg rolig rundt ute på vannet og samler informasjon med multibeam sonar, som «ser» hva som befinner seg nede på bunnen. På land følger man spent med på det som kommer frem på skjermen.

Tor har studert dataene, og sier han kan se interessante ting på bunnen, som ikke er steinblokker eller tømmerstokker. De vil også gjøre nye undersøkelser med georadar og en annen type sonar som kan se ned i bunnsedimentene.

– Nå planlegger vi å samle inn nye data for å få et tverrsnitt av strukturene og eliminere at det er fjell vi ser. For vi har noen gode kandidater, men kommer ikke til en konklusjon før noen eventuelt har dykket ned, eller det har blitt filmet på bunnen.

Interessante refleksjoner fra bunnen av Nøklevann

Vi har gjort to tester i sommer for en bensinstasjonseier, som driver flere stasjoner. Vi skannet en stasjon fra 1950-tallet og kartla lagringstanker og rør. Videre skannet vi en helt ny stasjon, som hadde kartgrunnlag, men der vi fant noen feil som bør oppdateres.

Utfordringen med 3D-georadarskanning på bensinstasjoner med overbygning og andre steder uten satelittdekning er posisjonering.

Vi løser dette ved kombinere flere komplementære teknologier:

• LiDAR SLAM ga kontinuerlig posisjonering i områder med begrenset eller ingen GNSS-dekning, inkludert under bensinstasjonens tak.
• LiDAR-avledet terrenggeometri ga riktig overflate for topografisk 3D-migrasjon av GPR-volumet.
• Spektral dekomponering delte GPR-responsen inn i tre frekvensbånd, representert som RGB-kanaler i den integrerte modellen.
• De overjordiske LiDAR- og prosesserte undergrunns-GPR-dataene ble kombinert i en enkelt georeferert punktsky-modell.

Resultatet er en sammenkoblet 3D-representasjon av infrastruktur både over og under bakken. RGB-spektralattributtene hjelper til med å fremheve variasjoner i frekvensinnhold og gjør undergrunnstrekk lettere å skille innenfor deres romlige kontekst.

Videoen viser en punktsky fra den nye bensinstasjonen, hvor objektene under og over bakken er satt sammen til en felles modell.

Dammen Geo-Services tilbyr QA/QC-skanning av betongkonstruksjoner. Vi har en effektiv innsamling med svært god oppløsning i tid og rom. Vår brede 24-kanals 3D GPR-antenne (G2124M6 fra Kontur) dekker 1,8 meter i hver passering (lav hastighet og overlappende linjer gir god oppløsning. Vi skanner med stor båndbredde (frekvensområde), fra 30 til 4500 MHz. Dette gjør det mulig for oss å undersøke strukturer på flere dybder og skalaer, inkludert:
– Betongens tykkelse og geometri
– Forsterkning og innebygde objekter
– Hulrom, delaminering og fuktrelaterte anomalier
– Setning og utvasking under betongplater
– Hulrom under betong og innenfor isolerte platekonstruksjoner
– De lavere frekvensene gir større dybdepenetrasjon, noe som hjelper oss å identifisere dypere anomalier og endringer i støttelag.
– De høyere frekvensene gir den oppløsningen som kreves for detaljert vurdering nærmere betongflaten.

Posisjonering forbedres ved å kombinere CPOS-korrigert GNSS med LiDAR og påfølgende SLAM-prosessering. Resultatet er nøyaktig georefererte GPR-data, presise overflatemodeller og detaljert visuell dokumentasjon, som bildet under viser.

Tett 3D-georadarskanning samles effektivt over store områder. Resultatene kan brukes som et omfattende og sporbart grunnlag for betongkvalitetskontroll – under byggingen og gjennom hele konstruksjonens levetid.

– Så langt har vi registrert et tjuetalls båtvrak på havbunnen, ved hjelp av sonar, sier Tor Veggeland. Under undersøkelsen ble også flere interessante geologiske trekk identifisert, inkludert små skred og det som sannsynligvis er pockmarks eller gassutdrivningskratere, med diameter på omtrent 30–40 meter. Bildet under viser et slikt område.

Referanse: «Piston coring of Inner Oslofjord pockmarks, Norway: constraints on age and mechanism», Hammer, Ø. & Webb, K.E.: Piston coring of Inner Oslofjord Pockmarks, Norway: constraints on age and mechanism. Norwegian Journal of Geology, Vol. 90, pp. 79-91. Trondheim 2010. ISSN 029-196X

Vår tilnærming:
– Samle inn multioffset geroradardata med store nok offset og god nok oppløsning til å predikere hastigheter i snøen vertikalt og horisontalt
– Detaljert, automatisk GPR-hastighetsanalyse internt og langs bunnen av snølaget (over store avstander og varierende høydemeter forventer vi hastighetsvariasjoner som kan detekteres med multi-offset GPR, antakelser om konstant hastighet vil normalt ikke være gyldig)
– Di-elektriske egenskaper → korrelert med porøsitet (luftinnhold) og vanninnhold
– Feltkalibrering → snødybde og tetthet målt fra kjerneprøver med kjent volum
– Kalibrere bunnsnø-tolkningen med DTM2000 modell (DOM fra topp snø får vi fra nøyaktige GPS målinger)

På dette spesifikke stedet fremsto snødekket som relativt homogent. Vi forventer imidlertid at metoden også kan avdekke lagdelte snødekker, og fange opp hastighetsvariasjoner både horisontalt og vertikalt.

Ved å integrere geofysiske målinger med direkte prøvetaking langs 2D-profiler, har vi som mål å utvikle mer pålitelige modeller for snøens vannekvivalent, og prognoser for vanntilgjengelighet. Denne typen arbeid ligger i  skjæringspunktet mellom geofysikk og hydrologi, der bedre data gir bedre beslutninger.

-Vi gjennomførte en batymetriundersøkelse (MBES) i et grunt sund mellom fastland og Håøya, like syd for Grimstad. Dette er områder og steder jeg husker godt fra tidligere tider på vannet. Jeg grunnstøtte her en gang på 80-tallet, med vår GH14. Godt å se at disse områdene nå kartlegges med moderne teknologi, sier Tor.

April er fortsatt tidlig på sesongen, det er ikke helt sommer ennå,  men gode forhold for kartleggingsarbeid.

– Vi brukte nyanskaffede Otter USV Annie, som ble levert fra Maritime Robotics AS tidligere i år, utstyrt med Kongsberg Discoverys EM2042-system. Kollisjonsunngåelsen fungerte svært bra, og tillot trygg og effektiv navigasjon langs kystlinjen, samtidig som man holdt passende avstand til fugler, bøyer og USV-operatør. Bildet viser Jens Kolnes under sjøsetting.

Kartlegging av grunt skjær. Lidarmålinger viser områder hvor båten automatisk holder seg unna.